Hvorfor er KBN så opptatt av klimarisiko i norske kommuner?

Administrerende direktør i KBN, Kristine Falkgård, svarer på hvorfor og hvordan de ønsker å være en klimaleder.

Del:

Administrerende direktør i KBN, Kristine Falkgård, svarer på hvorfor og hvordan de ønsker å være en klimaleder.

Velkommen til Skift, Kristine! Hva vil det si for deg å være en klimaleder?

Tusen takk! Som leder av en stor finansinstitusjon med virksomhet fra globale kapitalmarkeder til lokale velferdsinvesteringer, har jeg vært opptatt av at vi skal være ledende i Norge på grønn finans for å være en god samarbeidspartner i kommunesektorens omstilling til lavutslippssamfunnet.

Finansbransjen spiller en viktig rolle i allokeringen av kapital. Når pengestrømmene i økende grad styres mot bærekraftige investeringer får vi større fart på det grønne skiftet. Vi håper vi kan bidra inn i Skift med dette perspektivet. Det foregår mye spennende internasjonalt og lokalt som vi gjerne vil dele med nettverket Skift representerer. I tillegg har vi i KBN brukt en god del tid og ressurser på kunnskapsdeling, blant annet ved å utvikle et klimarisikoverktøy for kommunene, i samarbeid med CICERO.

I Skift ønsker vi å nå målene for utslippskutt som er nedfelt i Parisavtalen. Hva gjør dere i Kommunalbanken for å kutte deres egne utslipp?

Vi ønsker å minimere eget karbonfotavtrykk og har i år et større pågående prosjekt for å øke ansattes kunnskap og bevissthet om klima. Dette har handlet om alt fra de store temaene, som IPCC-rapportene, plast i havet og temperaturøkningen i Arktis og ned til de hverdagslige vanene våre, som transport, mat og kjøp av varer og tjenester.

De største utslippene våre stammer fra reisevirksomheten. Nå jobber vi med å redusere antall flyreiser, både gjennom mer bruk av videokonferanser og ved å lage bedre insentiver for å velge tog der det er mulig. Vi har redusert kjøttmengden i vår kantine og på våre arrangementer og vi er i sluttfasen med å utvikle nye innkjøpsretningslinjer hvor vi kommer til å skjerpe miljøkravene til våre leverandører.

Dessverre kommer vi ikke til å klare å eliminere alle utslippene våre med det første, så vi ønsker å finne effektive måter å kompensere for det overskytende. Dette er også en problemstilling vi gjerne løfter inn i Skift-nettverket.

I Kommunalbanken driver dere også med grønne lån. Hva er det?

Grønne lån er et produkt vi tilbyr til kommuner som ønsker å investere i prosjekter som fører til redusert energiforbruk eller mindre utslipp av klimagasser, eller som bidrar til lokal klimatilpasning. Som et insentiv til å velge grønnere investeringer gir vi en renterabatt på disse lånene.

Vi har tilbudt grønne lån i snart ti år, men det store gjennombruddet kom først i 2018, hvor vi opplevde en vekst på hele 50 prosent i den grønne låneporteføljen. De grønne utlånene finansierer vi gjennom å utstede grønne obligasjoner, hovedsakelig i internasjonale kapitalmarkeder. Vi lager årlig en miljøeffektrapport hvor investorer og andre interesserte kan følge pengestrømmen fra våre innlån over hele verden og til konkrete klimaprosjekter i Båtsfjord, Utsira, Bergen og Oslo.

Hvorfor skal norske kommuner bry seg om klimarisiko?

Selv om klimaendringene og mesteparten av klimapolitikken er global, kommer konsekvensene lokalt. Vi ønsker å sette klimarisiko på dagsorden, fordi vurderinger av både de fysiske klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn bør være en del av kommunenes beslutningsgrunnlag.

Som en naturlig følge av det er vi også opptatt av å få til gode måter å rapportere denne klimarisikoen på. Norske kommuner har allerede begynt å merke de fysiske klimaendringene på kroppen, for eksempel hyppigere problemer med overvann, flom, skred og tørke. Dette vil bare tilta i årene som kommer.

I tillegg står både kommuner og ikke minst bedrifter i norske kommuner overfor en betydelig overgangsrisiko når verden skal omstilles til et lavutslippssamfunn, både som følge av strammere klimapolitikk, teknologisk utvikling og endrede forbrukerpreferanser. Dette med grønne arbeidsplasser er noe vi mener kommunene bør bli enda mer opptatt av: Kommunene er avhengige av at innbyggerne er i arbeid også i framtiden.

Vi tror enda flere kommuner kan utnytte samfunnsutvikler-rollen sin her, og se på hvordan de kan legge til rette for et framtidsrettet næringsliv. En tredje risikofaktor som kommunene står overfor er ansvarsrisiko, at de kan bli holdt økonomisk ansvarlige for manglende klimatilpasning som gjør andre skadelidende.

Klimakrisen gir med andre ord kommunene veldig mye å tenke på. Hvor bør man starte?

Vi har nylig lagt bak oss et kommune- og fylkestingsvalg, og de nye kommunestyrene går nå i gang med å lage planer for de neste årene. Klimarisiko bør være en naturlig del av dette arbeidet. I vårt klimarisikoverktøy har CICERO skissert et beslutningshjul med forslag til hvordan håndtering av klimarelatert risiko kan bakes inn i kommunens prosesser på politisk og administrativt nivå.

Første bud er å etablere en forståelse for hva klimarisiko er blant beslutningstakere i kommunen. Som største långiver til kommunesektoren er vi også opptatt av at klimarisiko tas inn i beslutningsprosessene når kommunene gjør nye store investeringer i for eksempel bygg og infrastruktur. Dette er langsiktige investeringer som må kunne stå seg både i en lavutslippskontekst og i et hardere klima enn vi har i dag.