Norconsult

I 2000 var Norconsult allerede en solid aktør innen ingeniørfagene, med sterke røtter i bygg og eiendom, samferdsel og energi. Bærekraft var ikke en integrert del av prosjektene, men noen få medarbeidere i selskapet, som Ola fra samferdsel, Emilie fra bygg og eiendom, og Kim fra miljøavdelingen, begynte å stille spørsmål om hvordan prosjektene kunne bli mer bærekraftige. Disse tidlige initiativene ble stadig sterkere i årene som fulgte.

2005–2010: Oppvåkningen

De første bærekraftige initiativene begynte å få fotfeste. Ola, som jobbet med store infrastrukturprosjekter i Oslo-området, opplevde en stadig økende oppmerksomhet rundt behovet for å redusere miljøpåvirkningen. Samtidig jobbet Kim målrettet med å bygge opp Norconsults kompetanse innen ytre miljø og klimagassreduksjon. Politikere og kunder var mest opptatt av kvalitet og BIM, men bærekraft ble gradvis en viktigere del av samtalen.

2010–2015: De første suksessene

Årene markerte en tydelig utvikling i Norconsult. Sammen med sine kolleger, begynte Ola og Kim å innlemme bærekraftstiltak i større vei og tunnelprosjekter. For Emilie ble innføringen av miljøsertifiseringen BREEAM et viktig verktøy i bygg- og eiendomssektoren. Bærekraft ble et reelt konkurransefortrinn, selv om politiske og økonomiske barrierer hindret de mest ambisiøse tiltakene. Emilie fokuserte på energieffektivisering i bygg, mens Kim ledet en storstilt satsing på å redusere miljøbelastningen fra større prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt.

2015–2020: Bærekraft på selskapsnivå

Bærekraft ble en sentral del av Norconsults strategi. Statlige aktører som Statens vegvesen innførte strengere klimakrav og vurderte blant annet miljøklassifiseringer som BREEAM Infrastructure. Norconsult reagerte raskt ved å forankre bærekraft på ledelsesnivå. Ola var stolt over å se at tiltak som lavkarbonbetong og bruk av resirkulerte materialer ble en stadig mer naturlig del av prosjektene. Emilie fortsatte å drive frem energieffektivisering i bygg, mens Kim styrket selskapets satsing på arealnøytrale løsninger og bevaring av naturmangfold. Arkitektene ble stadig mer involvert i bærekraftsarbeidet, og samarbeid på tvers av fagområder ble nøkkelen til suksess.

2020–2025: Ledelsesforankring og lokal kompetanse

Bærekraft ble en selvfølge i Norconsults virksomhet, med strategiske initiativer som Bærekraftsuken, Arendalsuka og Norconsult Awards som sentrale virkemidler for å styrke kunnskapsdeling både internt og eksternt. Ola så hvordan digitalisering effektiviserte både gjenbruk og prosjektering, og lokal kompetanse på miljøarbeid ble styrket. Kims team bidro til å øke etterspørselen etter bærekraftige løsninger. Det var betydelig optimisme knyttet til ren energi og grønn industri som kilder til fornybare ressurser samt fremtidige inntekter og arbeidsplasser.

Sosiale hensyn for å fremme folkehelse og sosial rettferdighet fikk økt fokus i by- og stedsutvikling, gjennom nye strukturer og forretningsmodeller, noe Emilie og hennes kollegaer jobbet målrettet med. Parallelt ble det forventet at Norconsult skulle drive egen virksomhet enda mer bærekraftig, med mål om å redusere egne klimagassutslipp i tråd med målene satt i Parisavtalen. Stadig økende oppmerksomhet rundt sosiale forhold og menneskerettigheter, drevet frem av nye lover og rettsaker, påvirket Norconsults prosjekter og praksis i Norge og resten av Europa.

2025–2030: Fra konfliktmodus til hvileskjær

Etter en periode med pandemi, klimaendringer, uroligheter og krig, forble bærekraft et fokus, men med vekt på kortsiktig lønnsomhet fremfor langsiktig forbedring. Digitalisering bidro til betydelige effektivitetsforbedringer, samtidig som Ola, Emilie og Kim, sammen med deres stadig flere bærekraftsbevisste kollegaer, arbeidet for å redusere klimagassutslipp, bevare natur, ruste samfunnet for klimaendringer og sikre sosial verdiskaping i prosjektene. Etter noen år med stillstand opplevde industrien ny driv da den innså sitt potensial for både langsiktig lønnsomhet og samfunnsbidrag gjennom bærekraftige løsninger. Norge ble igjen en pådriver, og Norconsult, som lenge hadde forberedt seg med sitt arbeid med fremtidsscenarier, var godt posisjonert til å lede an. Ledelsesforankringen var godt på vei på plass.

2030–2040: Teknologisk revolusjon og sosial bærekraft

Innen 2030 hadde Norconsult gjort store fremskritt innen teknologi og bærekraft, med kunstig intelligens og automatisering som effektiviserte prosjektene. Dette krevde også økt spesialkompetanse innen klima og miljø. Reduksjon av klimagassutslipp, vern av natur, sirkulærøkonomi og energistyring ble integrert i alle kontrakter. Markedsområdet Emilie ledet, var en drivkraft for sosial bærekraft i bygg og lokalsamfunn, med fokus på funksjon, trivsel og helse. Nå deltok alle ledere og medarbeidere i bærekraftsarbeidet; uten felles innsats vant man ikke lenger kontrakter. Dokumentasjon og åpenhet rundt bærekraft ble avgjørende, og Kim påpekte viktigheten av å unngå grønnvasking gjennom etterrettelighet i alt Norconsult gjorde.

2040–2050: En bærekraftig fremtid er oppnådd

Når vi ser tilbake på reisen, har Ola, Emilie og Kim bidratt til å forme et samfunn der bærekraft er en selvfølge og en naturlig del av hverdagen. Norconsult har vært en nøkkelaktør i å skape klimanøytrale, sirkulære og energieffektive prosjekter som forbedrer sikkerhet, trivsel og helse i samfunnet. Selvkjørende, kollektivbaserte transportløsninger har gjort byene mer tilgjengelige, og bærekraftige løsninger er implementert i alle sektorer. Dette var aldri en lett reise, men som konsernledelsen sier: «Når tusenvis av medarbeidere løfter sammen, er alt mulig».