Arendalsuka 2024: Fortellingen om Norge i 2050. Hvordan skape en fremtid å glede seg til?

Rapporten til det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 er klar: I 2050 skal så og si alle utslipp fra klimagasser være fjernet for godt. Omstillingen til et lavutslippssamfunn er derfor helt avhengig av beslutningene som tas i dag. Forfatter Maja Lunde har engasjert seg sterkt i klima gjennom hennes klimakvartett, og innledet arrangementet.

— Den er her allerede, den fremtiden forskerne i årevis har advart mot. Med flom, tørke, branner og en natur som stadig blir fattigere. Vi vet at det kommer til å bli enda verre og det vekker redsel i oss. Jeg kaller det klimaredsel, den følelsen jeg kjenner. Og jeg leter etter håp, sa Lunde.

Sammen med Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og representanter fra et topptungt næringsliv fikk vi høre hvordan Norge trenger en ny og samlende fremtidsfortelling som gir håp for både folk og næringsliv.

Utenriksministeren løftet fram hvordan Norge skal være Europas fremste energiprodusent også i en grønnere fremtid, med produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi.

Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg løftet frem hvordan Statsbygg i 2050 vil være en virksomhet som produserer ren energi på sine over 2000 bygg over hele landet. Energi som er produserer fra sol og vind, og som selges på nettet og lokalt, og dermed bidra til strømsikkerhet.

Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien fortalte om hvordan man i 2050 lever i et grønt samfunn. Et resultat av at vi i 2025 satte oss tverrpolitiske og hårete mål. Vi har satt samferdsel opp mot miljø og helsepolitikk, brukt næringslivet og virkemiddelapparatet aktivt, uttalte Sjule.

Sverre Thornes, konsernsjef i KLP fortalte hvordan selskapet i 2050 har bygget kompetanse og hjulpet kommunene som store eiendomsbesittere. Videre løftet han frem at hele finansbransjen har satt krav om troverdige omstillingsplaner, noe som vil være et av de viktigste omstillingstiltakene for bransjen.

Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi løftet frem hvordan Norge i 2050 er helt fornybare. Vi har tatt i bruk alle ressurser som er tilgjengelig, og vi er det navet som får det til å fungere. Vi kan tilpasse vannkraften til det vi trenger, via sol og vind. Skal vi få det til må vi forstå hvordan alt henger sammen, påpekte Syvertsen.

Christian Lodgaard, Chief Design Officer og Senior Vice President i Flokk fortalte hvordan kundene i 2050 i mye større grad beholder kontormøbler over lengre tid og utbedrer ting lokalt. - - Vi er kommet tett på null i totalutslipp. Det vanskeligste er imidlertid kundeadferden. Men hvis vi er villige til å redusere vårt materielle forbruk, betale det det koster og innser at reparasjoner kan være like dyrt som å kjøpe nytt, er vi kommet godt på vei, sa Lodgaaard.

Ann–Beth Freuchen, konsernsjef i Tine løftet frem viktigheten av handling og poengterte at bærekraft krever finansiering og er hardt arbeid.
- Melkebøndene er villige til å ta imot nye virkemidler og allerede nå finnes det klimavennlig for-tilsetning som vil redusere metanutslippet med 20-30%. Vi må å sørge for at vi kjøper norsk mat og det er det mest bærekraftige vi kan gjøre. Bærekraft koster penger, vi må ha politisk drahjelp og vi må ha historiene som gjør at folket tar det valget, uttalte Freuchen.

Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø stilte spørsmålet om Norge bruker kapitalmusklene sine ordentlig. Det er et enormt potensiale i å gjøre mer, raskere uttalte hun. Det handler om ren energi, nå klimamålene men også en stabil verden. Energi brukes som våpen og fiendtlig markedsmanipulasjon for å få kontroll på kritiske grønne verdikjeder. Norge bør få til mer frihets -energi, en frihets-energipakke i norden avsluttet hun.