Statsminister Erna Solberg fikk i dag overlevert åtte strakstiltak for klimatilpasning i næringslivet fra Skift-nettverket. Behovet for klimatilpasning er stort, men få bedrifter har kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert med forebyggende tiltak.
– Klimaendringene vil komme og vi må alle forstå bedre hvordan klimaendringene påvirker samfunnet, våre bedrifter og våre aktiviteter. Disse åtte strakstiltakene er veldig gode, og kan brukes uavhengig om man jobber i en bedrift, en kommune eller i staten, sa statsminister Erna Solberg da hun fikk overlevert notatet.
KBN og Fremtind tok i 2020 initiativ til å utarbeide et notat om næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge. Etter en workshop med en rekke medlemsbedrifter i Skift utarbeidet de et notat med forslag til tiltak næringslivet straks bør iverksette. Dette ble overlevert til Erna Solberg som svar på en oppfordring fra statsministeren høsten 2019.
– Næringslivet må forholde seg til en ny virkelighet der klimaendringer forårsaker hyppigere ekstremværhendelser og naturkatastrofer. Dette må ledere i store og små bedrifter over hele landet forholde seg til allerede i dag, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Notatet «Næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge» finner du her.
– Kommunesektoren og det lokale næringslivet har felles interesser i å tilpasse seg et klima i endring, både for å begrense skader men også fordi det kan gi nye forretningsmuligheter. Mange investeringer har en økonomisk levetid på flere tiår. Da gjelder det å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, sier Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN, som er kommunesektorens viktigste långiver.
Bedrifter som jobber med klimatilpasning i dag opplever at ansvaret for klimatilpasning er tynt spredt ut over ulike departementer og nivåer i forvaltningen. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer.
Tiltakene er basert på omfattende kunnskapsdeling og informasjonsinnhenting, og selskapene anbefaler bedrifter å gjøre følgende for å komme i gang med klimatilpasning i sin virksomhet:
- Kartlegg fysisk klimarisiko for bedriften
- Lær av andre
- Øk kompetansen i egen virksomhet
- Definer akseptabelt skadenivå
- Bruk arbeid med klimatilpasning som en forretningsmulighet
- Ikke vent på krav om rapportering – begynn nå
- Del data og kunnskap
- Samarbeid med – og still krav til – myndighetene
Mange bedrifter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær
Gjennom en ny analyse og metodikk har NVE beregnet at det vil koste 85 milliarder å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200.000 bygninger trenger sikring.
Også bedriftsledere ser behov for sikring av bygg. I en undersøkelse** Respons analyse gjennomførte for Fremtind tidligere i år, sier mer enn fire av 10 bedriftsledere som eier egne bygg at de må gjennomføre tiltak for å unngå skader på bygningen som følge av våtere og villere vær.
– Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, og om å forstå konsekvensene og å iverksette tiltak, enten for å forebygge skader, eller utnytte muligheter endringene kan medføre, sier Grotmoll.
*De som har utarbeidet de åtte tiltakene er blant annet toppledere og fagpersoner i Umoe, Multiconsult, NITO, GK Gruppen, KLP, NMBU, Elektroforeningen, Norconsult, NRK, Agder Energi, Asplan Viak, Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret, Formuesforvaltning, DNV og Fo°tprint Consulting – i tillegg til ledelse og fagpersoner i Fremtind, KBN og Skift.
**Undersøkelsen er gjennomført av Respons analyse på vegne av Fremtind forsikring, i februar 2021. 100 bedriftsledere med egen bygningsmasse/infrastruktur har respondert på undersøkelsen.
