Over førti toppledere samlet seg hos SINTEF i Oslo for høstens CEO-møte. Forsvarsjef Eirik Kristoffersen og statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad møtte Skift for å belyse klima i en ny geopolitisk tid og behovet for bredere samarbeid for å lykkes fremover.
SINTEF og Alexandra Bech Gjørv var vertskap for møtet, og i forkant arrangerte SINTEF, Skift og NTNU European Strategy Summit, hvor næringsliv og akademia samlet seg for å høre mer om EUs nye avtale om grønn næringsutvikling, «Norway-EU Green Alliance». Næringsminister Jan Christian Vestre og Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo Kommune var også tilstede under samlingen.
SINTEF løftet spesielt frem behovet for et teknologiløfte og økte investeringer i teknologiutvikling.
– Alle deler av samfunnet må gjennomføre en grønn og digital omstilling. Det er vanskelig, og vi ser i praksis at det krever tett samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer og myndigheter. Det handler både om å utvikle og ta i bruk nye grønne og digitale løsninger. Dette bør være vårt teknologiløfte til fremtidige generasjoner, sa Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, under møtet.
Fem år med klimarapportering
I år er det femte året medlemmene i Skift leverer klimarapport, og det har vært en stor utvikling i rapporteringskrav siden Skift startet med klimarapportering i 2018. Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet (KLD), mottok årets Klimarapport på vegne av regjeringen.
– Jeg gleder meg til å lese Skifts klimarapport, og det er viktig at næringslivet rapporterer på sine klimagassutslipp, både direkte og indirekte. Det som er ekstra spennende med denne utgaven, er at man også begynner å se på naturrisiko. Det er ganske nytt, og sentralt for at vi klarer å løse klima- og naturkrisen, sier Syrstad.
Syrstad gikk gjennom andre versjon av regjeringens klimastatus- og plan (grønn bok), hva den betyr for Skiftnettverket og næringslivet, og svarte på spørsmål i samtale med Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand og leder av Finansskiftet og Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC, overrakk rapporten til Statssekretæren.
– Nytt av året hvordan man møter klima og naturrisiko og selskapene er blitt bedre på å rapportere på verdikjeden sin. EU har utarbeidet bærekraftdirektiv og Skift er helt på linje med å være framoverskuende. Flere har også satt vitenskapsbaserte mål og flere kutter også utslipp i tråd med Parisavtalen. Men de fleste har en vei å gå. Vi trenger også politiske virkemidler for å få til de nødvendige kuttene, sier Løvstad.
Klimarapporten bidrar til åpenhet, synliggjør medlemmenes klimamål og kartlegger reelle utslipppksutt. Naturrisiko, naturpositiv omstilling og å forberede gode, standardiserte metoder for å beregne unngåtte utslipp (scope 4) blir viktig i arbeidet med klimarapportering fremover. Klimarapporten for 2022-2023 finner du her og tidligere rapporter kan leses her.
Klima i en ny geopolitisk tid
Hvilke sammenhenger ser man mellom klima og sikkerhetspolitikk? I samtale med Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult fortalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen om hvilke utfordringer vi står overfor fremover, og ga et overblikk på det geopolitiske trusselbildet. Kristoffersen peker på to eksistensielle trusler.
– I 2023 er det to eksistensielle trusler mot planeten. Vi som vokste opp på 70-80-tallet, levde med atomtrusselen, den slapp vi på 90-tallet, men nå er den tilbake igjen. Man snakker om atomvåpen som avskrekking, og alle avtaler som regulerte atomvåpen er «kastet på havet». Man har ikke den samme nedrustningsiveren som vi hadde under den kalde krigen, og det er veldig bekymringsfullt. Atomavskrekking virker, og ingen vil ha en tredje verdenskrig. Det er den ene eksistensielle trusselen. Den andre eksistensielle trusselen er klima, miljø og artsmangfold. Det er en annen type eksistensiell trussel mot planeten vår. Om vi ikke får orden på det her, ødelegger vi planeten – på lang sikt. Vi må ta de rette valgene nå, og tenke på truslene klimaendringer medfører på lang sikt,sier Kristoffersen.
Sesjonen var rettet mot å se klima og forsvar i sammenheng, og forsvarssjefen peker på at grønn omstilling vil være fordel i forsvarssammenheng.
– Alle omstillinger vi klarer å gjøre innen klima og miljø er noe vi alle tjener på. Det forsvaret som først knekker koden med å bli fossiluavhengig, har en stor militær fordel. Om man klarer å få til militære systemer som er mindre fossilt avhengige, sparer vi penger, logistikk og bidrar til mindre utslipp, sier Kristoffersen.
Kristoffersen peker også på at endringer i nordområdene påvirker norsk sikkerhet.
– Den nordlige sjøruten blir mer tilgjengelig, og det medfører også at Kina og Russland jobber tettere sammen i nord. Da har du to stormakter som rivaliserer med USA, som møtes i Arktis. Det vil åpne seg nye sjøruter og transportmuligheter, som kan være bra, men også vil føre til mer militær aktivitet i nordområdene og våre nærområder.
Forsvarssjefen trekker også frem Scope 4, unngåtte utslipp, som viktig, men det viktigste er å hindre krig.
– Når vi argumenterer for et sterkere forsvar, er det først og fremst for å hindre krig. Det er ingenting klimavennlig med krig. Vi må hindre at det bryter ut krig på norsk jord, og NATO-jord, for det vil være helt katastrofalt, også for klima. Unngåtte utslipp er ikke bare unngåtte utslipp i forhold til fremtidige investeringer i forsvar, men også unngåtte utslipp i forhold til å hindre krig.
