Klimamålet som forsvant
Regjeringen la 10. april fram Klimameldingen, som fram mot sommeren skal behandles i Stortinget.
Skift mener at Stortinget bør løfte ambisjonsnivået i meldingen. Næringslivet er klare for et ambisiøst nasjonalt klimamål og et taktskifte i klimaomstillingen.
Klimameldingen viser vilje, men Norge mangler fortsatt det viktigste: et nasjonalt klimamål og en god plan for hvordan vi skal nå det.
Skal vi lykkes med omstillingen, må vi vite hvor mye som skal kuttes i Norge og vi må ha en plan for hvordan vi kommer dit. Dette er i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet, Skift, og mange andre.
Vår gave til Stortinget er tre konkrete forslag til klimaforliket:
- Et nasjonalt klimamål for 2035: 60 prosent utslippskutt, lovfestet og med tydelig fordeling av ansvaret.
- En opptrappingsplan for CO₂-prisen etter 2030: Forankret i et bredt politisk forlik, som sikrer forutsigbarhet for næringslivet
- Økt ambisjon for totale kutt i klimagassutslipp: Fra dagens mål om 70–75 prosent til 80 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990-nivået.
Disse grepene vil gi næringslivet, og samfunnet for øvrig, den tydeligheten og retningen som trengs – uten å begrense handlingsrommet. Mens vi nøler, rykker andre land fremover i den globale konkurransen.
Regjeringen anslår at vi med dagens planlagte og vedtatte politikk vil kutte 47 prosent av utslippene nasjonalt innen 2035. Det er et godt stykke unna anbefalingen fra Miljødirektoratet om 60 prosent nasjonale kutt. Gapet må tettes, og det krever tydeligere mål og virkemidler.
Mer ambisiøs og gjennomførbar politikk trengs
Prising av utslipp er et kostnadseffektivt virkemiddel og må forbli en bærebjelke i norsk klimapolitikk. I klimameldingen legger regjeringen frem at de ønsker å vente med å legge frem en opptrappingsplan for CO₂-prisen til Grønn bok (Klimastatus- og plan som kommer med Statsbudsjettene) i 2026.
Opptrappingen burde være en del av klimaforliket allerede nå, slik at næringslivet får den forutsigbarheten som trengs for å gjøre nødvendige investeringer.
Det er bra at det legges opp til fortsatt norsk deltakelse i kvotesystemet, men mange avgjørende beslutninger skyves frem i tid fordi EUs politikk fortsatt er under utforming. I mellomtiden er det avgjørende at Norge viser tydelig vilje til å styrke egne tiltak og gi klare signaler.
Skift heier på disse tiltakene i Klimameldingen:
- Regjeringen vil lovfeste Klimastatus- og plan
- Regjeringen vil innføre en tidslinje for utfasing av fossile brensler
- Regjeringen vil gi nye virkemidler til kommunene, blant annet gjennom videreføring av Klimasats, klimakrav til byggeplasser og mulighet for nullutslippssoner
- Regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp knyttet til naturinngrep
Vi trenger et taktskifte i klimapolitikken
Norge og verden står i en ny tid. Krig, geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet preger nyhetsbildet. Samtidig er norske virksomheter i full gang med å omstille seg.
I en slik situasjon er forutsigbarhet viktigere enn noen gang.
Regjeringens forslag om å utvikle tidslinjer for utfasing av fossile brensler i ulike sektorer frem mot 2050 er et konkret grep som kan forbedre samspillet mellom næringslivets investeringer og myndighetenes politikk. Dette heier vi på og ønsker mer av.
Derfor trenger næringslivet styringsdyktighet for å kunne være med på omstillingen. Uten et nasjonalt klimamål, og med ubegrenset tilgang til kvotekjøp, risikerer vi uklare signaler og redusert takt i klimapolitikken.
