Raskere, men fortsatt for tregt, er konklusjonen etter at vi har oppdatert klimakontrollen.
Klimakontrollen.no er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimakontrollen er også et verktøy for å følge opp forpliktelsene i Parisavtalen. Det er vårt beste anslag på effektene av norsk klimapolitikk. I Klimakontrollen viser vi hva som er bra, men gir også en ærlig tilbakemelding og peker på hvor jobben må gjøres bedre. Så hvordan går det egentlig? Det korte svaret er at det går fremover, men at det fortsatt er mye å jobbe med.
- Klimakontrollen er avgjørende for å se hvor langt vi er fra målet, og vi har fortsatt en lang vei å gå for å komme i mål, og løse klima- og naturkrisen, sier Bjørn K. Haugland, adm.dir. i Skift.
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Da klimakontrollen ble lansert i juni 2022, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Tidligere i høst kom Klimautvalget 2050 med gode og viktige anbefalinger. Utvalget tok blant annet til orde for bedre styringsverktøy og hyppigere avsjekk av fremdrift. Derfor har vi laget et verktøy som måler nettopp fremdrift i klimapolitikken.
ZERO trekker frem tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
- Tiltak må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. Zerorapporten viser hva som kan utløse større kutt.
- All planlegging og all politikk må i mye større grad rammes inn av klima og natur. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
- Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april. Les mer på:
