Arendalsuka 2024: Norsk næringsliv mobiliserer "krafttak for klimatilpasning"
Under Arendalsuka 2024 presenterte Klimatilpasningsskiftet seks konkrete tiltak som topplederne i Skift har identifisert som viktige for å få fortgang i klimatilpasningsarbeidet i Norge.
Fra venstre: Hege Toft Karlsen, leder av Klimatilpasningsskiftet og konsernsjef i Fremtind, Ingvild Kjerkol, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Torjus Kleiven Kandal, leder politikk og medlem i Skift.
– Aldri før har samfunnet og fellesskapet blitt belastet med så mye skader som vi har sett de siste årene, særlig knyttet til bygninger og infrastruktur grunnet ekstremvær og flom, innledet Hege Toft Karlsen, leder av Klimatilpasningsskiftet og konsernsjef Fremtind under Arendalsuka.
Ekstremvær kommer hyppigere og treffer mer uforutsigbart. De samfunnsøkonomiske kostnadene av vær- og naturhendelser er i dag anslått til ca. 5,5 milliarder kroner per år. Med dagens innsats for å redusere konsekvensene av vær- og naturfarer, vil dette øke betydelig, ifølge en utredning Menon og NGI har gjort for Fremtind og Finans Norge.
En forutsetning for å finne gode løsninger innen klimatilpasning er mer forskning, innovasjon og bruk av ny teknologi. I tillegg er det nødvendig å se på hvorvidt dagens organisering, som skal gjøre Norge mer robust for ekstreme værhendelser, understøtter og fremmer vellykket klimatilpasning.
Topplederne i Skift har identifisert konkrete løsninger som vil være forløsende for å operasjonalisere og få fortgang i klimatilpasningsarbeidet i Norge. Disse tiltakene ble overlevert til Ingvild Kjerkol, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, under arrangementet til Fremtind og Skift under Arendalsuka.
Bjørn K. Haugland, adm. dir i Skift og Hege Toft Karlsen, leder av Klimatilpasningsskiftet og konsernsjef Fremtind.
Panelsamtale med Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult og Kjetil Lund, direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Hege Toft Karlsen, leder av Klimatilpasningsskiftet og konsernsjef Fremtind, overleverer krafttaket for klimatilpasning til Ingvild Kjerkol, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult og Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS, snakker om konkrete tiltak som får fart på klimatilpasningsarbeidet.
I første panelsamtale diskuterte Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, Kjetil Lund, direktør for Norges vassdrags- og energidirektoratet hvordan ekstremvær og naturkatastrofer påvirker næringsliv og kommuner i dag. Lund fra NVE var tydelig på at vi må regne med mer og kraftigere ekstremvær i årene som kommer, og at det viktigste for samfunnsøkonomien er å forebygge mot flom og skred, i tillegg til gode varslingstjenester.
I panelsamtalen var Bech Gjørv ærlig på at klimatilpasning er et komplekst tema. SINTEF har siden 2015 ledet arbeidet "Klima 2050", et offentlig-privat-samarbeid og et senter for forskningsdrevet innovasjon, for å etablere et felles kunnskapsgrunnlag som deles åpent.
Vi fikk også høre konkrete tiltak som får fart på klimatilpasningsarbeidet fra Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult, Hege Toft Karlsen, konsernsjef i Fremtind, Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS og Ingvild Kjerkol, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Å bevilge mer penger til skadeforebyggende arbeid og bruke kompetanse på tvers, særlig i mindre kommuner er en viktig prioritering som Toft Karlsen løftet frem. Panelsamtalene ble moderert av Torjus Kleiven Kandal, leder politikk og medlem i Skift.
Tusen takk til alle innlederne for sine bidrag. Og en stor takk til Hege Toft Karlsen, konsernsjef i Fremtind og Ingrid Solberg Gundersen, Kristine Falkgård og Kristin Vetleseter i Fremtind som leder arbeidet til Klimatilpasningsskiftet.
Se flere bilder fra arrangementet her.
Krafttak for klimatilpasning
I dag ligger ansvaret for forvaltning av regelverk på flere aktører, og klimatilpasning er fordelt på åtte departementer. Dette medfører uklarhet i ansvar. Ulike myndigheter forvalter hver sine deler av samme lovverk, og det eksisterer forskjellige ansvarsprinsipper for samme type skade i ulike lover. Det bør ryddes opp i fraksjoneringen av ansvar og regelverk. Ved innføring av en sektorlov vil ansvarsforholdene kunne bli klarere, både til forvaltningen og den enkelte tiltakshaver.
Kunnskap om klimarisiko må foreligge i tidlige faser før politiske beslutninger om arealbruk fattes. Det er en utfordring at tilstrekkelig kunnskapsinnhenting knyttet til naturfarer og klimarisiko ikke skjer før i de enkelte byggesakene. Utredning av klimarisiko, med tilhørende konsekvenser, må skje i tidlige faser på kommunale plannivå. Samfunnet trenger mer kunnskap om klimatilpasning, at det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og at det legges til rette for bedre kunnskapsdeling.
Næringslivet opplever mangel på felles minstekrav og metodikk for klimarisikovurderinger. Fravær av nasjonale rammer og verktøy, kombinert med begrenset kompetanse i kommunene, gjør at ansvaret for klimatilpasning forvaltes ulikt. Staten bør konkretisere hvilke natur- og klimahensyn kommunene bør planlegge for, innføre felles metodikk og gi entydige føringer om hvordan disse hensynene skal vektes mot andre samfunnshensyn.
Fellesskapet betaler stadig mer for skader på bygg og infrastruktur som skyldes ekstremvær og overvann. Det må rettes større innsats for forebygging av vannskader. Kommunene må sørge for helhetlige overvannsplaner, mens den enkelte eiendomsbesitter har ansvar for egen tomt. Innsyn i helhetlige klimatilpasningsplaner og overvannsveier vil gjøre at den enkelte evner å ta stilling til forebygging på egen eiendom enn det som er tilfelle i dag. En forutsetning for dette er at det tilrettelegges for at det offentlige og private næringsliv deler nødvendig kunnskap som har betydning for vellykket klimatilpasning.
Vi tror ikke at et overvannsgebyr, som Regjeringen foreslår å utrede nærmere, vil være tilstrekkelig. En løsning vil være å etablere et statlig klimatilpasningsfond som eies av ett departement. Dette fondet kan erstatte alle dagens sikrings- og klimatilpasningsordninger til kommunene. Kommuner kan søke om midler til kunnskapsbygging og tiltaksrealisering, fratrukket en behovsprøvd distriktsandel. Midlene i fondet settes av til forebygging av klima- og værhendelser og bør tildeles etter samfunnsøkonomiske kriterier. Prioriteringene må gjøres ut fra et helhetsperspektiv med tydelige handlingsregler.
Ekstremvær, og følgende av dette, må betraktes som en del av ordinær samfunnssikkerhet og beredskap i hele landet. Ekstreme værhendelser kommer hyppigere og kraftigere. Det utfordrer samfunnets evne til å opprettholde kritisk infrastruktur og fremkommelighet og kan sette liv og helse i fare. Arbeidet med klimatilpasning vil på kort og mellomlang sikt måtte kombineres med økt beredskap.
Bli med på næringslivets krafttak for klimatilpasning
Nå inviterer vi alle i Skift-nettverket til å engasjere seg og stille seg bak tiltakslisten. Høres dette interessant ut? Ta kontakt med kontakt@skiftnorge.no
