Forfatter: Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo (MDG) | Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift - Næringslivets klimaledere
Dette debattinnlegget stod på trykk i VG mandag 22. februar
Uten en Nasjonal Transportplan som satser på utslippskutt, tilrettelegger for ny teknologi og mer bærekraftig utvikling, blir jobben med å nå klimamålene større og vanskeligere for alle.
Med skiftende regjeringer har det vært en tradisjon for å legge fram transportplaner som er dundrende ulønnsomme for samfunnet. Knut Arild Hareide har sagt at klima er en hovedsak for han som samferdselsminister og varslet at det også blir slutt på forbruksfesten i samferdselsdepartementet, når en ny Nasjonal transportplan (NTP) skal legges fram i mars.
Denne planen skal gjelde fra 2022 til 2033. Den må derfor ha tydelige ambisjoner for store utslippskutt. Mot slutten av denne perioden, i 2030, skal Norge ha halvert sine klimagassutslipp fra transport og vi skal ha oppfylt målet i Parisavtalen om å redusere utslippene med 50-55 prosent. Dersom transportplanen ikke leverer i tråd med dette, blir en allerede vanskelig jobb for vår nasjon nærmest umulig.
Nasjonal transportplan har flere formål. Den skal bidra til et effektivt transportsystem, trafikksikkerhet og drive grønn omstilling. Det er i våre øyne få motsetninger mellom disse målene. Samtidig er det sånn at det næringslivet vi ønsker å utvikle i Norge framover, må være tilnærmet utslippsfritt dersom vi skal være konkurransedyktige i vårt viktigste marked, nemlig Europa. Det er dette næringslivet en ny transportplan må støtte oppunder.
Prioriteringene regjeringen gjør i NTP er derfor helt sentrale for vår framtid. Bygger vi feil prosjekter nå, låser vi samfunnet til en infrastruktur som gir store framtidige utslipp, og dermed også økonomiske tap. Utslippskuttene i Parisavtalen har vi forpliktet oss til, så hvis ikke transportsektoren leverer, så må noen andre overkompensere. Men alle har nok å ta tak i fra før.
Vi foreslår derfor at regjeringen sørger for en klimavask av NTP før den legges fram, som sørger for at:
Klimamålene må styre prioriteringene i transportplanen. Prosjekter som gir størst reduksjon i klimagassutslippene og er i tråd med klima- og trafikkreduksjonsmålene bygges først. Prosjekter som gir lavere utslippsreduksjoner prioriteres deretter. Prosjekter som øker utslipp bygges ikke. Det må stilles krav om at alle prosjekter i NTP bygges med fossilfrie eller utslippsfrie maskiner og kjøretøy. Materialbruken må baseres på lavkarbonløsninger, der det er mulig. NTP må favorisere sement produsert med karbonfangst, gjenbruk av masser, asfalt laget av resirkulert materiale mv.
Alle kjøretøy som skal kjøre på veiene og jernbanen må være på el, hydrogen eller biogass i løpet av NTP-perioden. Dette betyr for alle praktiske formål en massiv elektrifisering av veitransporten og at dieseldrevne banestrekninger må elektrifiseres eller kjøres med hydrogen. NTP må sikre at det legges opp til infrastruktur for fylling og lading langs hele veinettet.
Det fremgår hvor store utslipp planen kutter og hvor mye som må tas med andre virkemidler. Om ny NTP ikke leverer på måloppnåelse for halveringsmålet for utslipp i 2030 må det varsles en opptrappingsplan for CO2-avgift og engangsavgift på fossile biler som er i tråd med måloppnåelse.
Vi ber om at regjeringen sørger for at ny NTP utarbeides i tråd med dette. Samfunnet har tidligere tapt penger for hver eneste nye krone som blitt investert i samferdsel. Vi er sikre på at en klimaambisiøs NTP vil sørge for det motsatte - et transportsystem som står seg i en grønnere framtid, lønner seg på lang sikt og samtidig bidrar til å skape konkurransedyktig norsk næringsliv i et verdensmarked som er stadig mer kompetitivt på nullutslippsløsninger.
