Hvordan drifter vi Norge AS med halverte utslipp?

Tirsdag samlet toppledere fra Skift seg på grønn digital Arendalsuke for å presenterte arbeidet med å definere store klimaskift for Norge.

Tirsdagens arrangementer på grønn digital Arendalsuke kan sees i sin helhet her, Skifts arrangement starter 2 timer inn i videoen.

– Vi er inne i et transformativt tiår, og en periode som krever mye av oss som mennesker, ledere, bedriftseiere og politikere, åpnet Dagfrid Forberg, nestleder i Miljøstiftelsen Zero. Forberg har sammen med 20 toppledere i Skift startet arbeidet med å svare på følgende spørsmål:

Hvilke store skift må næringslivet gjennom for å nå Norges klimamål? Hvordan kan vi gjøre dette på en måte som samtidig fremmer norsk konkurransekraft?

– Det vil hente frem det beste i oss. I Skift skal vi ta på oss ledertrøyen i dette kappløpet, sa Forberg, før de første skiftene innenfor finans, energi, transport og digitalisering ble presentert.

Konkrete, verifiserbare og vitenskapsbaserte målsettinger

– Finanskiftet handler om hvordan bransjen kan sette fart på det grønne skiftet med hvordan vi forsikrer, eier og investerer. De valgene vi gjør, hvordan vi allokerer kapitalen, er avgjørende for hvilke bedrifter som lykkes, startet Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand, som har ledet gruppen som jobber med finansskiftet sammen med KLP, Umoe, Finans Norge og Formuesforvaltning.

– Vi vet at bærekraft lønner seg, så vi ønsker å styre kapitalen i en bærekraftig retning. Men for å få til det, må vi vite hvordan det står til med bærekraftsarbeidet i bedriftene. Hvordan skal bedriften tjene penger om ti år, når utslippene skal være halverte?

Gruppen peker på at finansbransjen i økende grad kommer til å kreve at bedrifter har konkrete, verifiserbare og vitenskapsbaserte målsetninger knyttet til klima og klimarisiko, og at de rapporterer på dette.

– Skal vi redde verden med god rapportering? Svaret på det er langt på vei ja. For det er faktisk slik at man får det man måler, sa Grefstad.

Gruppen har jobbet frem tre konkrete satsningsområder for Norge innenfor grønn finans:

1. EU kommer nå med et klassifikasjonssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Dette bør vi i Norge slutte oss til.
2. Det må settes tydelige krav til alle selskaper og alle bransjer om utslippsrapportering.
3. “The Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)” er nå det ledende rammeverket for klimarapportering, og bør tas i bruk. Dette går ut på at man ikke rapporterer utslipp, men heller hvordan en bedrift skal kunne tjene penger når verden endrer seg i tråd med Parisavtalen.

– Bedriftene som tar disse tre punktene innover seg, er bedriftene vi satser på, konkluderte Grefstad, før han kom med en oppfordring til norske myndigheter.

– Man må tørre å bruke hele virkemiddelapparatet, med incentiver til det man vil ha mer av, og økt beskatning av det man vil ha mindre av. Det grønne må raskere bli konkurransedyktige med de grå alternativene. Det er den veien det går uansett, men det kan og bør gå raskere.

En sjøsetting av norsk hydrogensatsning

Konsernsjef i Europas største produsent av fornybar energi, Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, har ledet gruppen som har jobbet med energiskiftet sammen med Statsbygg, Agder Energi, Multiconsult og Elektroforeningen. De har vært spesielt opptatt av det de mener er en stor mulighet for Norge som energi- og sjøfartsnasjon.

– Se for dere at om ti år, så kan store skip krysse verdenshavene med null utslipp, basert på norsk teknologi og norsk drivstoff. Det er et eksempel på grønn konkurransekraft vi mener er realistisk. Og veien dit, det er å satse på hydrogen, åpnet han kontant.

Han påpekte at vi i Norge snart har 80 ferger som er enten helelektriske eller hybridløsninger, og derfor allerede er i en lederposisjon på feltet. Men verden er som kjent helt avhengig av shipping over lengre avstander for å holde varestrømmen i gang.

Rynning-Tønnesen pekte på ammoniakk som et interessant alternativ til ren hydrogen, da det er lettere å oppbevare i flytende form og tar mindre plass. Det kan lages av hydrogen som vi henter fra vann, nitrogen hentet fra luft, og elektrisitet fra fornybar energi.

– Vi bør lage motorsystemer og drivstoff til ammoniakkdrevne skip, med mål om ta en verdensledende posisjon, slo Rynning-Tønnesen fast.

For å gjøre dette til en realitet, er det viktig med rammebetingelser, i samarbeid med EU, som sørger for at det å bruke utslippsfritt drivstoff gis en fordel i etableringsfasen til industrien, mener gruppen.

En grønn digital fremtid - uten rushtrafikk

For gruppene som har jobbet med skiftene innenfor transport og digitalisering ble det naturlig å presentere sammen. Pandemien, hjemmekontorordninger og digital tilstedeværelse har vært en stor omveltning for mange, samtidig som det har gjort oss gode på rutiner som kan kutte store mengder utslipp.

– Vi var litt nervøse i mars, men det har gått veldig fint. Vi har en veldig god digital infrastruktur i Norge, fortalte administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, som har jobbet på spreng for å sikre for god arbeidsflyt for norske arbeidstakere på hjemmekontor.

Telenor har ledet arbeidet med skiftet innenfor grønn digitalisering, og har gjennom de siste månedene holdt en rekke webinarer om grønn digitalisering på arbeidsplassen.

– Vi har sett potensialet som ligger i hjemmekontor, fleksibel arbeidstid og digitale løsninger. Mange vil tilbake til normalen, sånn som det var, men hvorfor må vi det, spurte Bernt Reitan Jenssen, konsernsjef i Ruter, som har ledet gruppen for transportskiftet sammen med Asplan Viak, Posten og Telia. Han er ikke ivrig etter å få tilbake alle passasjerene Ruter har mistet som følge av at færre reiser i rushtrafikken.

Elisabeth Heggelund Tørstad, administrerende direktør i Asplan Viak, var enig.

– Ingen av oss hadde trodd at vi skulle kunne jobbe så effektivt på hjemmekontor som det vi har gjort det siste året. Det er utrolig viktig at vi ikke låser oss fast i etablerte strukturer. Får vi åtte prosent mer hjemmekontor, kan vi spare 1,5 milliarder kroner i året bare i investeringer. Utslippskuttene kommer i tillegg, poengterte hun.

Gruppen har også jobbet med to andre punkter de mener er essensielle for å få til en halvering av utslippene i transportsektoren, utslippsfri tungtransport og optimalisering av nytte- og persontransport i byene.

– Vi må legge til fleksible og åpne gater, der nye transportløsninger som elsparkesykler og droner også er med i planleggingen, avsluttet Tørstad.

Arbeidet med store klimaskift er et pågående arbeid i Skift, som involverer hele medlemsmassen, og kommer til å legge føringer for våre fanesaker i årene fremover.