Tid for handling: Slik kan Svalbard bli et klimaforbilde

Svalbard er et laboratorium for klimaendringene og ingen steder i verden går oppvarmingen raskere enn i Arktis. Siden 1971 har Svalbard opplevd en oppvarming i vinterhalvåret på hele 7 grader, og mistet to måneder med vinter. Konsekvensene av klimaendringene er derfor ekstra tydelige på Svalbard.

(Les Svalbarderklæringen i sin helhet nederst i saken, eller finn den her.)

For med et varmere, våtere og villere klima følger det også nye utfordringer som innbyggerne i Longyearbyen allerede er vitner til. Konsekvensene ser vi både på natur og infrastruktur, og øygruppen har vært rammet av flere ras som «ikke kunne skje». Framskriving av været 100 år frem i tid, er derfor blitt svært viktig for å ivareta sikkerheten til både mennesker, natur og bygninger. 

Dette og mer til fikk nærmere 40 toppledere fra Skift-nettverket høre om da de nylig var på studietur til Svalbard for å lære av samfunnet i Longyearbyen og områdene rundt. Skift fikk presentert eksempler på konkrete utfordringer i forbindelse med klimaendringene, men også inspirerende løsninger til hvordan man kan tilpasse seg et varmere, våtere og villere klima.

Ambisiøs plan for omstilling

Svalbard er på mange måter et Norge i miniatyr. De endringene som skjer på Svalbard nå, vil komme til fastlandet om kort tid. Derfor tar norske politikere med verdensledere til Svalbard for å vise hvor raskt klimaendringene faktisk inntreffer.

Samtidig har øysamfunnet vært helt avhengig av kull. Gruvedriften på Svalbard har en over 100 år lang historie og har vært viktig for Norges suverenitetshevdelse på øygruppa. 

Nå har Longyearbyen lokalstyre lagt frem en ambisiøs energiomstillingsplan, og fra høsten 2023 vil kraftforsyningen bli lagt om fra kull til diesel, og fornybare energikilder vil gradvis innfases frem mot 2030. I løpet av de neste syv årene vil omstillingen på Svalbard derfor bli en unik testarena for energiløsninger som kan bidra til omstillingen av øvrige øysamfunn globalt og styrke norsk eksportindustri.   

For et norsk næringsliv på jakt etter nye eksportmuligheter vil en omstilling til fornybar energi, gi muligheter til å teste ut og vist frem fremtidens løsninger for energiomstilling i krevende arktiske forhold.

Høye klimaambisjoner

Skifts medlemmer ønsker å være en pådriver i omstillingen til et grønt og bærekraftig samfunn. Våre medlemmer har høye klimaambisjoner - og derfor er Skift så sterkt engasjert i omstillingen på Svalbard. 

Flere av medlemmene har også aktivitet på øygruppen og gjennom tett samarbeid kan Svalbard både bli et utstillingsvindu for klimaløsninger og en læringsarena for klimatilpasninger.

Spørsmålet er hvordan kan et lite og kompakt samfunn klare denne omstillingen? I samspill med lokalt næringsliv, akademia og Longyearbyen lokalstyre har Skift og våre medlemmer jobbet fram Svalbarderklæringen. 
Denne erklæringen peker på konkret handling som medlemmene i Skift, nasjonale myndigheter og Svalbardsamfunnet vil iverksette for å gjøre Svalbard og Longyearbyen til et klimaforbilde for verden. 

Les mer om hva Skift gjør på Svalbard gjennom Svalbardpiloten her.

Mission possible: Longyearbyen som nullutslippssamfunn i 2030

Svalbard er et kompakt og komplett samfunn langt nord, som allerede lever med alvorlige konsekvenser av klimaendringer. Temperaturen på Svalbard har økt med over 6 grader på bare tjue år. Permafrost som smelter, med vær og vind i rask endring, fører til betydelige skader på infrastruktur og bygg. Svalbard er et observatorium for klimaendringer.

Svalbard kan også bli et utstillingsvindu for klimaløsninger. Longyearbyen lokalstyre har laget en ambisiøs energiomstillingsplan. Fra høsten 2023 vil kraftforsyningen i Longyearbyen bli lagt om fra kull til diesel, og fornybare energikilder vil gradvis innfases frem mot 2030. Finansieringen av denne omstillingen kan ikke bæres av Svalbards 2600 innbyggere alene, men avlastes av staten.

Longyearbyen som nullutslippssamfunn – med høy leveringssikkerhet – vil ha en enorm symboleffekt gjennom å vise at dette er mulig i verdens nordligste samfunn. Null utslipp er fortsatt mulig å nå innen 2030, men krever raske tiltak. For å lykkes har Skift følgende forslag:

1. Skift er en organisasjon for virksomheter med høye klimaambisjoner. Flere av Skifts medlemmer har aktivitet på Svalbard. Skift ønsker å være en partner og pådriver i Svalbards omstilling. Om ønskelig for Svalbardsamfunnet vil Skift gjerne fortsette å styrke sitt engasjement og samarbeid med både lokale og sentrale myndigheter, for å gjøre Svalbard til et utstillingsvindu for løsninger på klimautfordringen.

2. Regjeringen har en klar ambisjon om at Svalbard skal være et klimaforbilde. Regjeringen bør på COP28 i desember 2023 lansere Longyearbyen 2030 som et nullutslippssamfunn på naturens premisser. Dette bør også inngå i den neste Svalbardmeldingen og finansieringen må påbegynnes i statsbudsjettet for 2024.

3. Forvaltningen på Svalbard har vært preget av fragmentert styring av omstillingen. Skal energiomstillingen lykkes, må den ledes effektivt med et tydeligere ansvar hos Olje- og energidepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet. Statens rolle som deleier av energiinfrastruktur gjennom Store Norske må samordnes helt med lokalstyrets behov for kontroll.* 

4. Grønt reiseliv og logistikk er i rask utvikling og har et stort potensial på Svalbard. Da må hele transportsektoren legges om til fornybare energikilder. Fossildrevne biler og snøscootere bør på få år kunne erstattes med kjøretøy som er elektriske, hydrogendrevne eller drevet av andre fornybare drivstofftyper. Et innovativt transportsystem som i større grad er basert på delte kjøretøyer bør kunne redusere behovet for individuelt eide biler. For å lykkes med dette må lokalstyret aktivt bruke egne anskaffelser og reguleringer i transportsektoren, gis myndighet til å regulere transportsektoren sterkere, og staten må støtte disse initiativene finansielt. Mange av Skifts medlemmer har kompetanse og løsninger på dette feltet og støtter gjerne dette omstillingsarbeidet.

5. Svalbard må allerede nå tilpasse sine bygg og infrastruktur til klimaendringer og forebygge klimarelaterte skader. Flere av Skifts medlemmer tilbyr å samarbeide med lokalstyret for å finne gode løsninger på dette.

6. Kunnskap og data om klimaendringer og innovative klimaløsninger utviklet på Svalbard må komme resten av verden til nytte. I forsknings- og innovasjonsprosjekter på Svalbard ønsker Skifts medlemmer å stille opp som samarbeidspartnere fra næringslivet. Det planlagte forsknings- og testsenteret for energiomstilling ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) må realiseres.

Longyearbyen må vise at nullutslipp er mulig i verdens nordligste samfunn. Dette krever handlekraft fra regjeringen, lokalsamfunnet og næringslivet!

* Lokalstyret i Longyearbyen leder den viktige energiomstillingen på Svalbard. Det er statens rolle på Svalbard som har vært fragmentert. Se Prop. 1 S (2021–2022): FOR BUDSJETTÅRET 2022 Svalbardbudsjettet for lokalstyrets mandat (lagt til 3. okt 2023)

"Statens rolle som eier..." endret til "Statens rolle som deleier...". Med energiplanen som ligger til grunn vil man fase ut kullkraften og det vil da være lokalstyrets heleide selskap, Svalbard Energi, som eier majoriteten av energiinfrastrukturen på Svalbard (endret 5. juli 2023).