Fortellingen om Norge i 2050 – og reisen dit

"Noreg yrer med liv og me har klart å skape eit samfunn med mindre forbruk av ressursar, meir natur og mindre utslepp." Dette er WWF sin fortelling om hvordan Norge ser ut i 2050 – et liv og virke innenfor planetens tålegrenser.

Muttu hjelper oppstartsbedrifter med å realisere sine visjoner og bidra til flere innovative prosjekter. For Muttu handler fortellingen om et bærekraftig 2050 om tusenvis av små innovasjonsprosjekter, snarere enn én stor transformasjon til et grønt skifte.

Når Muttu i 2050 ser tilbake på de siste tiårene, er det tydelig hvordan ett enkelt konsept forandret måten Norge innoverte på.

Forskere har en tydelig visjon om hvordan 2050 kan se ut, basert på valgene vi tar i dag. Men ikke alle forstår språket deres. "We, the hopeful" er et initiativ som ønsker å bygge bro mellom dette gapet. Med utgangspunkt i klimavitenskapen har de skapt to ulike fortellinger om Louise, som lever i 2050.

Nils Klippenberg, adm. dir i Siemens AS og styreleder i Skift, åpnet kvelden på Skifts 10-årsjubileum med å presentere sin egen fortelling om Norge i 2050. Han er overbevist om at Norge er et godt land å leve i for sine barn og barnebarn, men det avhenger av at vi endrer oss.

Hvilken by ønsker vi oss i 2050? Hva må vi gjøre i dag for å skape en by som vokser, og er en attraktiv by for å bygge og bo? Bergen Næringsråd ønsker å samle kreftene, løfte blikket og inviterer til en visjonsprosess for å peke på mulige mål for Bergensregionen.

For å forstå hvor vi skal, må vi se hvor vi har vært. Dette er historien om en reise der bærekraft og innovasjon har gått hånd i hånd, drevet av dedikerte medarbeidere og team som har skapt resultater som former fremtiden. Sammen har de spilt en avgjørende rolle i å skape løsninger som overgår bærekraftsambisjonene for 2050.

Hvordan ser bygg- og anleggsnæringen ut i 2050? I prosjektet Framsikt har SINTEF sammen med næringen jobbet fram fire framtidsscenarioer for bygge-, anleggs-, og eiendomsnæringen 30 år fram i tid. Med fortellingene ønsker SINTEF å stimulere til diskusjon og dialog med næringen og samfunnet rundt oss om hva vi kan gjøre i dag for å ha en «framtidsberedskap».

Hvilke historier er det vi forteller hverandre i dag og hva gjør disse historiene med oss?

Det er to fortellinger som dominerer i verden i dag, skriver Karen Landmark, adm.dir. i GRID-Arendal i kronikken hos Agderposten. Hun holder fanen høyt for at vi sammen kan gi kraft inn i en ny historie som kan hjelpe oss videre, der vi må se etter, skape og legge merke til alt som er godt.

Maja Lunde innledet arrangementet vårt under Arendalsuka med en appell om hvorfor vi trenger de gode historiene om hvordan Norge kan bli, der håp vil motivere oss til handling.

Omstillingen til null- og lavutslippsluftfart står høyt på Avinors strategiske agenda. De jobber for å redusere sine egne utslipp, og være en pådriver for omstilling av bransjen som helhet. Hør hva som skal til for at luftfarten blir utslippsfri innen 2050.

– Klimatrettheten er utbredt. Vi må snakke mindre om trusler og forsakelser og mer om hvordan vi skal få det bedre. Vi må lage en ny fortelling om fremtiden, sier Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir. i Skift i intervjuet til Dagens Perspektiv.

I Norge står 200 000 bygg tomme. Hvis vi skal kutte utslipp fra bygg- og anleggsektoren må vi bli flinkere til å bruke det vi allerede har. Statsbygg sin oppfordring er at vi må tenkte nytt, ikke bare ønske oss noe nytt.

Ung Utopi er et prosjekt fra KLP som skal styrke unges fremtidstro, deres evne til å forestille seg en fremtid de ønsker seg, og forståelse for hva som skal til for å skape en slik fremtid i sine lokalsamfunn.

Hvordan skape et lavutslippssamfunn som også er godt å leve i? Enova presenterer trender, løsnigner og viktige valg frem mot 2050.

Hvordan få med folk på klimaomstillingen, og hvordan ser verden ut om vi lykkes med å nå klimamålene – eller om vi ikke gjør det?