Climate Neutral Nordic

For å realisere visjonen om å bli verdens mest bærekraftige og konkurransedyktige region, er det avgjørende at de nordiske landene samarbeider for å etablere seg som et testområde for ny teknologi, innovasjoner og forretningsmodeller.

Initiativet Climate Neutral Nordics har som mål å lede regionen mot økt bærekraft ved å påvirke politikk og fremme raske tiltak for å møte klimautfordringene. Prosjektet som ble lansert i 2021, inkluderte intervjuer med 40 konsernsjefer fra ledende nordiske selskaper, som til sammen genererer en omsetning på 326 milliarder euro – tilsvarende rundt 24 prosent av BNP i Norden

Studiet gir et klart innsyn i nordiske bedriftslederes ambisjon om å være en katalysator for bærekraftig utvikling. Den bekrefter at nordiske bedriftsledere deler bekymringer knyttet til klimaendringer og ser det som en reell trussel. Samtlige konsernsjefer oppfordrer politikere til å akselerere implementeringen av klimatiltak.

Nordiske selskaper har potensiale til å spille en avgjørende rolle ved å levere klimavennlige løsninger globalt og hjelpe kunder og land med å tilpasse seg målet om 1,5°C oppvarming.

Bedriftslederne i Norden er klare på hvilke insentiver de ønsker å se, inkludert karbonprising, strengere klimakrav ved offentlige anskaffelser og en standardisert metodikk for bedrifters klimarapportering.

Dette politikk-notatet gir en oversikt over reguleringer og politiske virkemidler for å realisere karbonfjerning i fire nordiske land, og kommer med flere anbefalinger.

Innsikten viser at det er god fremdrift for karbonfjerning i Norden, men det trengs flere grep.

Danmark har fullført tre runder med tildeling av prosjektfinansiering de siste årene, mens Sverige nylig har gjennomført sin første omvendte auksjon for karbonfjerning og –lagring. I en omvendt auksjon konkurrerer aktører med fangstprosjekter om midler fra staten om utbetaling av støtte i et visst antall år.

Den norske regjeringen har vedtatt et nytt støtteprogram for å kutte utslipp og oppnå negative utslipp i industri og avfallshåndtering, som skal legges frem i statsbudsjettet for 2026, inspirert av auksjonsordningene i Sverige og Danmark.

1. Tallfest egne mål for karbonfjerning i klimalovgivningen. Norge mangler dette i dag. Det er viktig å skille mål for utslippskutt og mål for CO2-fjerning for å sikre at utslippskutt er topp prioritet. Karbonfjerning må ikke erstatte utslippskutt, men bidra til negative utslipp.
2. Implementer politiske virkemidler for å gi insentiver til karbonfjerning. Omvendte auksjoner og subsidier er foreløpig foretrukne løsninger i Norden, men også krav, skattefritak og infrastruktur kan gi insentiver til nye prosjekter.
3. Samkjør retningslinjer for deltakelse i det frivillige karbonmarkedet. Det frivillige markedet vil spille en avgjørende rolle i å finansiere karbonfjerningsprosjekter av høy kvalitet. For eksempel har Microsoft og Equinor allerede betalt for å fjerne millioner av tonn CO2 gjennom gode, nordiske prosjekter. Men det frivillige markedet sliter med kredibilitet, og standardiserte og samkjørte regelverk på tvers av Norden kan bidra til forbedring.
4. Koordiner utviklingen av infrastruktur i Norden. Effektiv CO2-håndtering er avhengig av gode verdikjeder for fangst, transport og lagring av CO2. Det kreves store investeringer for å en god infrastruktur på plass. Hvis Norden kan planlegge og koordinere sine systemer for transport og lagring av CO2 på tvers av landegrensene, vil det ta ned risikoen for private investeringer.

Politikk-notatet bygger på innsikt fra de tre tidligere rapportene fra ZERO og Skift, og arbeidet er finansiert av Nordisk ministerråd.

Scenarioene som er i tråd med målene i Parisavtalen er i stor grad avhengig av storskala implementering av CO-fjerning av CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren. En del av volumene vil bli realisert gjennom offentlige anskaffelser og politiske virkemidler, men en god del av løsningen å ligge i salg av karbonfjerningskreditter (CDR) i det frivillige karbonmarkedet.

De nordiske landene har en unik mulighet til å være i forkant med å bygge fullskala verdikjeder for CDR-aktiviteter og til å lever CDR-kreditter til det internasjonale markedet.

I oktober 2023 arrangerte Skift og Zero et webinar om karbonfjerningskreditter i det frivillige karbonmarkedet.

Innsikten fra webinaret er summert i et policy paper. Der gir vi oversikt over potensialet for CDR, status for regelverk og annonserte prosjekter i de respektive nordiske landene, og diskutere muligheter for videre samarbeid.

De nordiske landene har en unik mulighet til å innta en ledende posisjon innen CO2-fjerning, takket være store skogområder, mange biogene utslippskilder, betydelige karbonlagringsmuligheter i Nordsjøen og relevante teknologiske miljøer. CO2-fjerning er en prioritet på den nordiske politiske agendaen, og det pågår politiske diskusjoner samt pågående CDR-prosjekter i alle de nordiske landene.

Det eksisterer et betydelig potensial for CO2-fjerning i Norden, både gjennom teknologiske og naturbaserte løsninger. Hvis suksess oppnås, kan Norden spille en nøkkelrolle internasjonalt ved å utvikle teknologi og redusere kostnadene knyttet til implementeringen av slike løsninger globalt.

Dette indikerer at det er betydelige muligheter for grenseoverskridende samarbeid, med sikte på å redusere kostnader og øke det totale volumet av CO2-fjerning.

Basert på tilbakemeldinger fra nordiske interessenter under et webinar i oktober 2022, har vi i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO utforsket potensialet for CO2-fjerning i Norden og oppsummert funnene i en rapport.

De nordiske landene deler et felles marked når det gjelder avfall og kan derfor dra stor nytte av en felles tilnærming og samarbeid mellom avfallsanlegg som planlegger å implementere CCS. Interessentene innen avfallssektoren møter også de samme utfordringene når det gjelder investeringer i CCS og samtidig drift av virksomheten.

Nordiske land er ideelle for CCS og teknologier for negativt utslipp på grunn av tilgjengeligheten av mange lagringsmuligheter, samt tilstedeværelsen av relevante forskere og selskaper.

Det eksisterer flere virkemidler og forretningsmodeller for CCS innen avfallssektoren i Sverige, Danmark og Norge,enten som allerede eksisterende politikk eller som planlagte initiativer. Blant disse modellene er det muligens tre som har potensiale for samarbeid og etablering av grenseoverskridende anlegg på nordisk nivå: omvendte auksjoner, CO2-avgift på den fossile delen av utslippene eller utvidet produsentansvar for avfall.

I desember 2021 arrangerte vi et møte for å diskutere mulighetene for å skalere opp karbonfangst- og lagringsteknologi i avfallshåndteringsanlegg i Norden. Innsikten fra webinaret er oppsummert i et notat.

For å bli den mest bærekraftige og konkurransedyktige regionen i verden, må de nordiske landene samarbeide for å bli et testområde for ny teknologi, innovasjoner og forretningsmodeller.

Det er flere innovative utviklingsprosjekter på gang i Norden, for eksempel karbonfangst og -lagring i Nordsjøen, «HYBRIT»-prosjektet om fossilfri stålproduksjon, og «Solein-proteinet» produsert av Solar Foods i Finland. Med kunnskap og insentiver for høyere etterspørsel, kan disse innovative prosjektene skaleres inn i markeder.

Nordic Innovation Power-prosjektet har som mål å legge til rette for oppskalering av grønn teknologi i nordiske land ved å arrangere felles besøk til relevante anlegg der nordiske politikere og nordisk næringsliv møtes og diskuterer hvilke politiske endringer som er nødvendige.

Resultatet av møtene kan blant annet identifisere nye samarbeidspartnere og bidra til et mer nøyaktig bilde av hvordan virksomheter transformerer seg og hvordan innovasjoner er skalerbare. Den skal også bidra til å forstå hvilke politiske tiltak som må til for å styrke nordisk innovasjonskraft.

I desember 2021 arrangerte vi et møte for å diskutere mulighetene for å skalere opp karbonfangst- og lagringsteknologi i avfallshåndteringsanlegg i Norden. Innsikten fra webinaret er oppsummert i et notat.

I oktober 2023 arrangerte Skift og Zero et webinar om "Voluntary Carbon Removal Market".

De nordiske landene har muligheten til å ta en ledende posisjon innen CO2-fjerning, med store skogområder, mange biogene utslippspunktkilder, store karbonlagringsmuligheter i Nordsjøen og relevante teknologiske miljøer. CO2-fjerning står på den nordiske politiske agendaen, det er politiske diskusjoner og pågående CDR-prosjekter i alle de nordiske landene.

Det er et unikt potensial for CO2-fjerning i Norden, både ved teknologiske og naturbaserte løsninger. Sverige og Finland med sine store biobaserte industrier har et stort potensial for å realisere CDR med BECCS. Mens Norge og Danmark har på sin side stor kapasitet til å lagre CO2 i underjordiske reservoarer.

Dette viser at det er store muligheter for grenseoverskridende samarbeid, for å redusere kostnader og øke det totale volumet av CO2-fjerning. Hvis det lykkes, kan Norden spille en viktig rolle internasjonalt for å utvikle teknologi og redusere kostnadene for løsningene som må implementeres over hele verden.

Basert på innspill fra nordiske interessenter under et webinar i oktober 2022 har vi i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO utforsket potensialet for CO2-fjerning i Norden og oppsummert funnene i et notat.

For å bli den mest bærekraftige og konkurransedyktige regionen i verden, må de nordiske landene samarbeide for å bli et testområde for ny teknologi, innovasjoner og forretningsmodeller. Det er flere innovative utviklingsprosjekter på gang i Norden, for eksempel karbonfangst og -lagring i Nordsjøen, «HYBRIT»-prosjektet om fossilfri stålproduksjon, og «Solein-proteinet» produsert av Solar Foods i Finland. Med kunnskap og insentiver for høyere etterspørsel, kan disse innovative prosjektene skaleres inn i markeder.

Nordic Innovation Power-prosjektet har som mål å legge til rette for oppskalering av grønn teknologi i nordiske land ved å arrangere felles besøk til relevante anlegg der nordiske politikere og nordisk næringsliv møtes og diskuterer hvilke politiske endringer som er nødvendige. Resultatet av møtene kan blant annet identifisere nye samarbeidspartnere og bidra til et mer nøyaktig bilde av hvordan virksomheter transformerer seg og hvordan innovasjoner er skalerbare. Den skal også bidra til å forstå hvilke politiske tiltak som må til for å styrke nordisk innovasjonskraft.

I desember 2021 arrangerte vi et møte for å diskutere mulighetene for å skalere opp karbonfangst- og lagringsteknologi i avfallshåndteringsanlegg i Norden. Innsikten fra webinaret er oppsummert i et notat.

Les notatet her.

En intervjustudie blant ledende bedrifter i Norden om økte klimaambisjoner viser at konsernsjefene så på klimaendringer som en trussel. Nordiske selskaper kan spille en nøkkelrolle i å levere klimaløsninger over hele verden og hjelpe sine kunder og land med å innrette seg etter 1,5°C-målet.

De 40 intervjuede bedriftslederne representerer selskaper med omtrent 1,2 millioner ansatte over hele verden. Selskapenes samlede omsetning er rundt 326 milliarder euro, tilsvarende ca. 24 prosent av BNP i Norden.

Nordiske bedriftsledere ber politikere om sterke insentiver, spesielt for å utvikle og kommersialisere klimaløsninger raskere. De nordiske bedriftslederne er tydelige på hvilke insentiver de ønsker å se, som karbonprising, høyere klimakrav i offentlige anskaffelser og standardisert metodikk for bedrifters klimarapportering. Flertallet av bedriftsledere foretrakk karbonprising, enten i form av karbonavgift eller kvotehandelsordninger, som et instrument for avkarbonisering.

Studien viser at nordiske bedriftsledere er skremt av klimaendringer, men føler også et stort engasjement og ansvar for å være en del av løsningen ved å innrette seg etter 1,5°C-målet. COVID-19-pandemien hadde små negative effekter på den nordiske klimaomstillingen, den har snarere gitt nye perspektiver på hvordan man skal håndtere en alvorlig krise.