Transformasjonsmulighet spiselig landskap
I det spiselige landskapet dyrkes både naturmangfold, mat og menneskemøter
Nærhet til naturen
I det spiselige landskapet dyrkes både naturmangfold, mat og menneskemøter. Dyrking gir folk en større nærhet til jorda, kretsløpene og hverandre, og mulighet til å høste ureist mat.
Økologi og egenskaper
Suksesskriterier
18 flerårige arter for spiselige landskap
Markjordbær
Solbær
Bringebær
Mynte
Kirsebær
Gråpære
Bergmynte
Stikkelsbær
Rabarbra
Løpstikke
Druer
Eple
Timian
Bjørnebær
Roser
Jordskokk
Tindved
Plommer
Fremgangsmåte for spiselig landskap
Planlegge etter behov og muligheter: Engasjere fagperson som landskapsarkitekt, økolog og bybonde.
Jordanalyse: Analyse av stedlig jordsmonn for å avgjøre om det kan brukes og hvorvidt annen jord må tilføres.
Jordabearbeiding: Dersom stedlig jord kan benyttes, dekkes gammel plen over gjennom vinteren og freses opp på våren. Ved tilførsel av god jord/ kompost kan det tilføres 1-20 cm avhengig av kvalitet på stedlig jordsmonn.
Plantevalg: Minst 50% arealdekke med flerårige spiselige planter (ville og kultur), og maks 50 % arealdekke med ettårige grønnsaker.
Anleggsgartner eller bybonde kan engasjeres for skjøtsel av oppdragsgivers totale grøntanlegg. Drift av samdyrkelag eller markedshage inngår som del av en helhetlig skjøtselsplan for grøntanlegget.