Steg 2

Transformasjon krever en tydelig retning med konkrete mål. Klimamål anses som «vitenskapsbaserte» dersom de er i tråd med den siste klimavitenskapen for hva som er nødvendig for å oppfylle målene i Parisavtalen – å begrense global oppvarming til 1,5°C fra førindustrielt nivå.

Vitenskapsbaserte klimamål gir en definert vei for bedrifter for å redusere utslipp av klimagasser, og vil bidra til å sikre en forretningsvekst som er langsiktig bærekraftig. Parametrene for å designe klimamålene bestemmes både ovenfra og ned, på grunnlag av eksterne og regulatoriske krav, og nedenfra og opp, avhengig av gjeldende klimagassutslipp fra selskapet og forventet forretningsutvikling (mer om sistnevnte i Steg 3).

Science Based Targets-initiativet (SBTi) er en global organisasjon som hjelper bedrifter med å sette og verifisere vitenskapsbaserte klimamål. Disse må være både kortsiktige og langsiktige, og for både direkte og indirekte utslipp. SBTi har utviklet sektorspesifikke utslippsbaner tilpasset sektorenes unike utfordringer og muligheter, og tilbyr veiledning, verktøy og standarder for å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig vekst.

Vedtak om vitenskapsbaserte klimamål krever involvering fra bedriftens ledelse, fordi arbeidet med måloppnåelse vil ha betydelig innvirkning på selskapets forretningsdrift.

I tillegg bør nøkkelinteressenter i selskapet involveres spesifikt, slik som juridisk avdeling, innkjøp, produktsjefer, FoU eller finansavdelingen, i tillegg til interessenter primært relatert til bedriftens utslippsintensive områder.

Vanlige fallgruver

Ved fastsettelse av mål er det viktig å hensynta ambisjonsnivået til virksomheten og interessenter. Dette kan være utfordrende da interessenter kan ha ulike, og motstridende, ambisjonsnivå, ønsker om fokusområder og forståelse av mål.

Rammeverk for bedriftens klimamål

1. Kortsiktige vitenskapsbaserte mål
Utslippsreduksjon innen 5-10 år i tråd med 1,5°C-gradersmålet.

2. Langsiktige vitenskapsbaserte mål
Utslippsreduksjon innen 2050 senest til et restnivå som tilsvarer 1,5°C-scenarier.

3. Netto-null gjennom nøytralisering av restutslipp
Uunngåelige utslipp som oppstår etter oppnåelse av det langsiktige målet må kompenseres med permanent fjerning og lagring av karbon i verdikjeden.

4. Valgfritt: Reduksjon utover verdikjeden
I overgangen til netto-null bør bedrifter iverksette ytterligere tiltak for å redusere utslipp utenfor sin verdikjede. For eksempel ved å kjøpe høykvalitets karbonkreditter eller ved å investere i direkte fangst av CO2 fra lufta (Direct Air Capture, DAC) med geologisk lagring.

Verktøy

Science based targets initiative har utviklet standarder, og verktøy som bistår selskap i å sette og verifisere utslippsmål i tråd med Parisavtalen. I tillegg tilbyr andre institusjoner dekarboniseringsscenarier, for eksempel IPCC, IEA