Steg 4b

Start med å identifisere spesifikke tiltak innenfor hver prioriterte tiltakskategori og kvantifiser den forventede effekten av disse tiltakene.

Gjør beregninger av både klimaeffekt og finansielle effekter.

Hvordan beregne klimaeffekt av tiltak?

Utgangspunktet for beregning av tiltakseffekt er størrelsen på utslippene fra aktiviteten om tiltaket ikke gjennomføres (et såkalt nullalternativ). Videre estimeres endringer i aktiviteten som følge av gjennomføring av tiltaket. Tiltakseffekten er da differansen mellom de to utslippsberegningene.

Tiltaksberegninger kan enten gjøres med bottom-up eller top-down metodikk. Bottom-up betyr i denne sammenheng at tiltakseffekten er beregnet som en endring i aktivitet (aktivitetsdata) og utslipp per enhet av aktiviteten (utslippsfaktor).

Bottom-up-beregninger krever gode data på hvilken endring i aktivitet eller utslippsfaktor tiltaket vil føre til. Top-down-beregninger er ofte mer generelle, ved at man tar utgangspunkt i totale utslipp og vurderer hvor stor andel av utslippet som kan reduseres som følge av tiltaket. Beregninger med bottom-up-metodikk vurderes å gi mer presise anslag enn top-down-metodikk.

Kilde: Veileder for klimabudsjett.

For hvert klimatiltak, kvantifisér potensialet for utslippsreduksjon og økonomiske konsekvenser (kostnad eller besparelse)

Vanlige fallgruver

Å sette tiltak som fører til faktisk endring er ressurskrevende. En fallgruve på dette området er å overfokusere på et fåtall tiltak som ikke fører til de største reduksjonene i utslipp.

Gode diskusjonsspørsmål som kan gi føringer for valg av klimatiltak

• Hvilke politiske rammebetingelser vil utløse flere klimatiltak i vår bedrift?
• Hvordan kan vi påvirke våre kunder til å velge de mest klimavennlige produktene våre? Klimaopplysning som vrir forbruket, apper med bonus og andre prisinsentiver?
• Har vår bedrift noen kategorier av produkter som vi må slutte å selge fordi de har for høyt klimafotavtrykk?
• Hvordan sikre at klimatiltakene ikke kommer på bekostning av naturen?