Vitenskapsbaserte mål i praksis
Storebrand og KLP har ledet Skifts arbeid med å utvikle en veileder for å støtte Skift-medlemmer med å sette vitenskapsbaserte mål, som en del av arbeidet med å lage overgangsplaner.
Innføringen av bærekraftrapporteringsdirektivet (CSRD) innebærer store endringer i hvordan norske selskaper rapporterer om bærekraft og hvordan bærekraft integreres i strategi og virksomhet. Et av kravene som stilles i CSRD er at det skal lages en overgangsplan for klima, dersom klima vurderes som vesentlig for virksomheten.
Gjennom konkrete eksempler gir vi inspirasjon og innsikt i nøkkellærdommer (eksempler ligger nederst på siden).
Erfaringer fra selskap som har satt seg vitenskapsbaserte mål
Andelen selskaper som har satt vitenskapsbaserte mål har økt vesentlig de siste årene (med ~450% siden 2019), og flere Skiftmedlemmer har bidratt til veksten. Nøkkellærdommene fra selskapene er som følger:
- Nok tid og ressurser: Det må settes av nok ressurser og tid. For eksempel kan data for måling av verdikjedepåvirkning (scope 3) være tidkrevende å få på plass grunnet kvalitet og dekning
- Kartlegg eksterne faktorer: Bruk tid på å forstå hvilke trender og eksterne faktorer som vil ha betydning på måloppnåelse, for eksempel teknologi og reguleringer
- Etabler tydelige planer: Tydelige og realistiske planer for å følge opp målene er vesentlig for å lykkes med arbeidet
- Det er behov for bred involvering og forankring internt i organisasjonen for å kartlegge hvor i verdikjeden man har størst påvirkning, samt forankre og etablere eierskap til målene.
- Start før alle brikker er på plass: Ikke vær redd for å sette mål og definere retning før alle detaljer er på plass. Deler av veien blir til mens man går.
Krav til vitenskapsbaserte klimamål
Alle Skiftmedlemmer bør definere og kommunisere mål for reduksjon av egne klimagassutslipp på både kort sikt (2025-2035) og mål om netto nullutslipp på lang sikt (senest 2050). Skifts medlemmer skal være de mest klimaambisiøse selskapene i Norge, og bør derfor sette vitenskapsbaserte mål.
Vitenskapsbaserte mål – hva er det?
Ved å følge en vitenskapelig tilnærming sikrer virksomheten at klimamålet som settes er i tråd med globale behov for utslippsreduksjoner, som fastsatt i Parisavtalen. Uten en vitenskapelig tilnærming kan strategier bli vilkårlige, med risiko for grønnvasking.
Et mål anses som vitenskapsbasert når det er i tråd med den nyeste klimaforskningen, som legger føringer for å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5°C. FNs klimapanel (IPCC), som har gjort brede sammenstillinger av klimaforskningen, er her den førende kilden. Det er viktig å ikke drive med selektering av enkeltstående forskningsartikler som tilsier lite ambisiøse mål for din virksomhet eller sektor. For at din virksomhets klimamål skal være vitenskapsbasert bør det bygge på et 1,5-gradersscenario som inkluderer ‘karbonbudsjettet’ for hele verdensøkonomien. Videre bør ikke et vitenskapsbasert mål legge vekt på tiltak som er overveiende avhengige av fremtidig utvikling eller implementering av uprøvd teknologi for karbonfangst.
1,5-gradersbanen er ambisiøs og krevende. Desto viktigere er det at vi som klimaledere går i bresjen og setter konkrete mål, tilhørende tiltak og identifiserer interne og eksterne forutsetninger. Risikoen for ikke å lykkes må ikke hindre oss i å sette målsetningene som drar oss i riktig retning.
Valg av klimareferansebaner og fastsettelse av vitenskapsbasert klimamål kan være utfordrende. Science Based Targets initiative (SBTi) er det ledende selskapet som både utvikler sektorspesifikke kriterier og verifiserer om selskapers klimamålsetninger er vitenskapsbasert. Men de er ikke de eneste, se tabell 1 for en oversikt. Flere av initiativene bruker referansebanene beskrevet over.
SBTi har utviklet egne kalkulatorer som hjelper virksomheter med å sette sine vitenskapsbasert klimamål for en gitt tidsperiode, for eksempel fra et basisår 2023 til 2030. SBTi har også sektorspesifikke standarder og ‘kalkulator’ for høyutslippssektorer som kjemisk industri, sement, stål, maritim og lufttransport. Flere standarder er under utvikling og nært forestående, eksempelvis innen eiendom, olje og gass og finans. Innen eiendom er det vanlig å bruke verktøy fra CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor) til å identifisere vitenskapsbaserte målbaner på regionalt nivå innen bolig og næringseiendom. Innen bank- og investeringssektoren finnes det også et scenarioverktøy fra PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) som kan brukes til å finne målbaner forenelig med 1,5 gradsscenarioer fem år fram i tid for sektorer som kraft, kull, olje og gass, bilproduksjon, sement, stål og luftfart.
I hovedsak finnes tre målkategorier: utslippsmål, ambisjonsmål og klimavennlige investeringer. Utslippsreduksjon er det sentrale målet, mens ambisjonsmål og klimavennlige investeringer fungerer som støttende tiltak for å nå målet.
Utslippsmål handler om å sette mål for reduksjon av klimagassutslipp. Utslippene kan defineres enten i absolutte termer eller som intensitetsmål. Absolutte termer setter mål i CO2-ekvivalenter, mens intensitet måler utslipp relativt til størrelser som antall produserte enheter, omsetning eller investeringer. I henhold til CSRD skal virksomheten uansett alltid rapportere utslippsmål i absolutte utslippstall selv om målet er satt som et intensitetsmål, jf. ESRS E1-4 34.a
Ambisjonsmål innebærer å sette mål for andelen av investeringer i en portefølje, eller for underleverandører som har satt vitenskapsbaserte definerte klimamål. For klimavennlige investeringer anbefaler de fleste rammeverk investeringer som fremmer overgangen til lavkarbonøkonomier. Dette kan måles som andel av totale investeringer i en portefølje, eller som andel av portefølje.
Tabell 1 Relevante initiativer som støtter virksomheters klimaplaner.
Kilde: Science Based Targets 2021, "Financial Sector Science-Based Targets Guidance", s. 22, samt initiativenes rammeverk.
For å sette vitenskapsbaserte mål må større selskaper følge fem steg
- Forplikte seg til å sette et vitenskapsbasert mål ved å sende et brev til SBTi som viser intensjonen om å gjøre det innen 24 måneder.
- Utvikle et utslippsreduksjonsmål i tråd med SBTis kriterier og metoder, som er basert på den nyeste klimavitenskapen og sektorspesifikke veiledninger.
- Sende målet til SBTi for offisiell godkjenning. SBTi vil vurdere målet i henhold til sine kriterier og gi tilbakemelding og anbefalinger.
- Kommunisere målet og informere interessenter om det. SBTi vil anerkjenne selskapet som har et vitenskapsbasert mål på sin nettside og andre plattformer.
- Rapportere selskapets utslipp og fremgang mot målet på årlig basis. SBTi vil overvåke og verifisere selskapets rapportering og oppdatere statusen på målet.
For å lykkes med implementering av vitenskapsbaserte klimamålsetninger er det vesentlig å avveie fordelene som oppnås gjennom et eksternt kvalitetsstempel mot ressursbehovet som kreves for å følge de fem stegene over. SBTi krever altså at selskapet årlig rapporterer på framgang mot målsetningene, hvilket krever gode systemer for datahåndtering og tilstrekkelig dekning og kvalitet.
For mellomstore og mindre selskaper (SMBer) har SBTi utviklet en forenklet metodikk for å sikre en overkommelig prosess. Punkt 2 (utvikling) er predefinert og forenklet slik at det krever mindre tid. Det betyr at fastsettelse av vitenskapsbaserte mål er tilgjengelig både for større selskaper og for mindre. Det er likevel verdt å være klar over ressursbehovet det innebærer.
SBTi har utviklet gode verktøy og sektorspesifikke standarder for fastsettelse av målsetninger som er tilgjengelig på deres nettsider. Mange av disse er ferdig utviklet (eks. finans), mens det for andre sektorer er under arbeid (eks. flybransjen og olje og gass). Oversikten over sektorarbeidet er nyttig å avsjekke før det igangsettes et arbeid på å sette mål. SBTi vektlegger at selskaper årlig skal rapportere på fremgangen mot målsetninger. Ved vesentlige forretningsmessige endringer er det også mulig å oppdatere allerede innsendte mål. Beste praksis er imidlertid å være åpen om at man ligger bak målsetningene og iverksette nødvendige tiltak, enn å bruke tid og ressurser på oppdatering av målene.
Eksempel 1: Posten Bring
Postens ambisjon er å være den ledende logistikkaktøren i Norden. Det innebærer å være en ansvarlig samfunnsaktør og arbeidsgiver. Målene er direkte knyttet til bærekraftstrategien til konsernet. De ønsker å være best på bærekraftig verdiskapning og en drivkraft i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Dette forplikter til ambisiøse klimamål.
Posten Bring satte første klimamål allerede i 2009, og har oppjustert målene flere ganger ettersom målene har blitt innfridd før tiden. I 2021 gjennomførte de en evaluering av ulike rammeverk for klimamål, og SBTi ble valgt. Konsernet fikk godkjente vitenskapsbaserte mål høsten 2021, som første logistikkaktør i Norge. I 2023 oppdaterte konsernet målene, som følge av god progresjon mot eksisterende mål og oppdatert strategi. De er i prosess med å bli validert av SBTi.
Posten gjennomførte intervjuer med både interne og eksterne interessenter som en del av strategiprosessen. Alle som ble intervjuet trakk frem klimaendringer som vesentlig. Arbeidet med å sette klimamål ble påbegynt etter dette. Det tok i overkant av 7 måneder, fra analyse av eksisterende mål frem til beslutningssak i styret. Målene ble godt forankret i divisjoner og staber, i tillegg til mye dialog med andre aktører i bransjen for å kartlegge metodikk.
Dette er en omfattende prosess som krever bred involvering for å kartlegge hele verdikjeden, utarbeide veikart og påvirkningen målene har på ulike deler av konsernet. Det kreves også god innsikt i teknologiutvikling, reguleringer og endringer i rammebetingelser som vil påvirke bransjen mot 2030. Det er derfor viktig å sette av nok tid og ressurser.
Den største utfordringen var å beslutte markedsforventninger fremover i tid, forankre ambisjonsnivå i ulike deler av konsernet, og estimere investeringsbehovet i et usikkert marked.
Vitenskapsbaserte klimamål er av strategisk verdi og er et godt verktøy for å fastsette omstillingstakt. Det er mange ukjente elementer ved vitenskapsbaserte klimamål, så en grad av uvisshet må aksepteres.
Eksempel 2: Storebrand
Storebrand er et bredt nordisk finanskonsern med tjenester innen pensjon, sparing, bank og forsikring. Konsernet jobber systematisk med bærekraft både overordnet som en samfunnsaktør, i egen drift, og i produktene og tjenestene.
Målene adresserer både utslipp fra egen drift, forvaltning av eiendommer og indirekte finansierte utslipp gjennom investeringer i aksjer og obligasjoner. Ambisjonen er derfor både å kutte egne utslipp og å bidra til omstilling av realøkonomien mot et netto-null-samfunn i 2050.
En vesentlig del av Storebrands indirekte utslipp er finansierte utslipp fra investeringene. Som investor er Storebrand avhengig av at selskapene setter egne mål og kutter utslipp i tråd med disse, og som aktiv eier i selskaper de investerer i, ønsker de å påvirke selskapene til å sette vitenskapsbaserte mål. Derfor var det viktig at også konsernets egne klimamål var vitenskapsbaserte.
Storebrands vitenskapsbaserte mål ble validert av Science Based Target iniaitive i desember 2022. I forbindelse med arbeidet var det behov for forankring av målene med konsernforetaket som håndterer investeringer og med konsernets enhet for intern drift for å sikre at målene både var ambisiøse og realistiske.
En nøkkellærdom er behovet for strategisk forankring, både hos ledelsen og bredt i organisasjonen. Det vil øke sannsynligheten for internt eierskap, samt at målene er realistiske, innenfor rekkevidde og i tråd med kommersiell strategi. Storebrands lærdom var at denne prosessen kunne vært bedre forankret. De anbefaler å sette av god tid til brede diskusjoner, med fagavdelinger, kommersielle miljøer, juridisk, compliance, rapporteringsansvarlige og linjen som vil jobbe daglig med tiltak for å nå målene. Mangel på eierskap til målene gjør sannsynligheten for at de nås lavere.
I prosessen er det også viktig å synliggjøre hvilke eksterne forutsetninger som må til og hva selskapet er avhengige av for å lykkes. Da vil man kunne identifisere et behov som for eksempel å investere i kompetanse eller teknologi.
Oppsummert er Storebrands tips å beregne god tid til strategisk forankring, samt ta utgangspunkt i de strategiske ambisjonene som allerede er etablert og forankret på toppnivå i selskapet. Målene bør bidra til å svare ut disse ambisjonene. Dessuten bør de ta utgangspunkt i etablerte utslippsbaner og stresstestes mot forskjellige scenarier. Det kan være aktuelt med flere vitenskapsbaserte mål. Det er også viktig å definere tiltak som skal bidra til å nå målene og hele tiden vurdere om selskapet er på rett vei eller må justere kursen.
Eksempel 3: KLP
KLP er et kundeeid pensjonsselskap for kommuner, helseforetak og offentlig tilknyttede virksomheter i Norge. I tillegg til offentlig tjenestepensjon tilbyr selskapet også bank, forsikring og spareløsninger. Ambisjonen er å være en pådriver for en bærekraftig utvikling og omstilling i tråd med Parisavtalen og naturavtalen. Målene er en integrert del av KLPs bærekrafsstrategi, og strategiene for måloppnåelse revurderes og oppdateres jevnlig.
Arbeidet med etablering av vitenskapsbaserte mål har vært en modningsprosess over tid, med mange ulike påvirkninger både internt og eksternt. KLP etablerte i 2021 ‘Veikartet til Paris’, som innebar at det ble satt vitenskapsbaserte klimamål for kapitalforvaltningen knyttet til offentlig tjenestepensjon. For KLP var det viktig å sette klimamål som var forankret i vitenskapen og Parisavtalens ambisjoner, samtidig som målene er basert på internasjonale standarder og beste praksis for finansinstitusjoner. Arbeidet ble drevet fram av en dedikert arbeidsgruppe som holdt på nærmere halvannet år. En viktig oppgave for arbeidsgruppen var å sikre en bred involvering i resten av konsernet, både i styret, ledelsen og datterselskapene.
Det er krevende å parallelt skulle utvikle kompetansen i organisasjonen på klima og bærekraft, samtidig med å utvikle og beslutte målene for veien videre. Det er viktig å erkjenne kompleksiteten og behovet for å sette av nok tid til å diskutere og utvikle innsikt underveis i prosessen, og ikke minst bevissthet om at det også er en risiko for kostnader knyttet til oppfyllelse av klimamålet.
Verden ligger bakpå med å nå målene i Parisavtalen, og det påvirker også KLPs handlingsrom til å oppnå egne klimamål. Som en global investor ønsker KLP å påvirke gjennom å være en aktiv eier for klimaorientert omstilling i porteføljeselskapene. De jobber med å finne den riktige balansen mellom å utrykke ambisiøse forventninger og krav til omstilling og utslippskutt i verdikjedene til selskapene de er investert i, samtidig som de som finansaktør ikke må stille krav løsrevet fra hva som er gjennomførbart i den faktiske økonomien.
For KLP var det viktig å tørre å sette seg mål uten at aller detaljer er på plass. Tanken har vært at det greit at veien blir til mens man går, så lenge de har en tydelig og godt forankret retning for hvor man skal. KLP jobber løpende med å forbedre sine strategier og tiltak. Det handler om samarbeid, å lære av andres erfaringer, men også å ta selvstendige vurderinger, slik at andre kan lære av dine erfaringer.
Eksempel 4: Orkla
Orkla er en ledende leverandør av merkevarer og konseptløsninger til forbruker-, storhusholdnings- og bakerimarkedet i Norden, Baltikum og utvalgte markeder i Sentral-Europa og India. Orkla ønsker å bidra til å nå FNs globale mål for bærekraftig utvikling. Orklas primære bidrag til bærekraftig utvikling er å legge til rette for en bærekraftig livsstil gjennom produktinnovasjon og verdikjedeforbedringer. Målene er direkte koblet til Orklas bærekraftambisjoner og strategi.
Orkla fikk godkjent vitenskapsbaserte mål for første gang i 2018. Fornyet søknad ble godkjent i 2022 og oppdatert søknad er sendt April 2024 basert på FLAG-rammeverket (som påvirker scope 3).
Bakgrunnen for å få validere målsetningene kom først og fremst fra investorer, men også noen kunder. Det var også et internt fokus på at målene ble basert på dokumenterte og reelle forhold.
Søknadsprosessene har vært koordinert og dokumentert fra Orklas sentrale team, men med involvering av relevante ressurser fra Orkla selskap.
Orklas største utfordring var måling av effekt på tiltak tilknyttet Scope 3. Utfordringen var altså de utslippene som finner sted utenfor Orklas egen virksomhet, nemlig i verdikjeden. I scope 3 er det ofte manglende data, som gjør arbeidet krevende.
Orkla har også erfart at søknadsprosessene har blitt mer omfattende. Det må beregnes god tid til dokumentasjon av både data, estimater og vurderinger.
Et råd til andre selskaper er å involvere ulike fagfunksjoner i arbeidet med å sette mål for å ta dette med videre i vurderingen av nødvendige tiltak.
